Hva sier den nye loven om elbillading for borettslag og sameier?

Stortinget har vedtatt nye bestemmelser som – på visse vilkår – vil gi beboere rett til å sette opp ladepunkter for elbil og ladbare hybridbiler i borettslag. Det er videre foreslått endringer i reglene for elbillading for sameier som ble vedtatt i 2017. Dette kommer etter mye usikkerhet om hvilke regler som gjelder og hvilke rettigheter den enkelte beboer har. Her forklarer vi hva de nye lovbestemmelsene vil bety for deg.

Tidligere situasjon

Spørsmålet om retten til å sette opp ladebokser for elbil, har ikke tidligere vært regulert for borettslag. Den enkelte beboer har derfor ikke hatt rett til å få montert ladepunkt på egen parkeringsplass, med mindre det har vært flertall for dette på generalforsamlingen.

For seksjonseiere i eierseksjonssameier, ble retten til å lade elbiler og ladbare hybridbiler lovfestet i 2017. En seksjonseier kan med samtykke fra styret, anlegge ladepunkt for elbil og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen disponerer, eller andre steder som styret anviser. Styret kan kun nekte å samtykke til dette, dersom det foreligger saklig grunn.

Det har vært usikkerhet knyttet til praktiseringen av denne retten, både i forhold til hvilke løsninger som skal velges og hvordan kostnadene skal fordeles. Det har også vært usikkerhet om hva som kan anses som saklig grunn.

De nye reglene gir likere rettigheter for borettslag og sameier og endringene vil gjøre det enklere å forstå reglene som gjelder for elbillading i boligselskap.

Rett til å sette opp lader

Med de nye bestemmelsene ønsker departementet å legge til rette for at alle som har rett til å parkere på eiendommen til boligselskapet, skal ha rett til å sette opp ladepunkt.

I utgangspunktet vil det være opp til hvert enkelt boligselskap å avgjøre hvordan elbillading skal organiseres, men som andels- eller seksjonseier har man likevel en såkalt individualrett som gir deg rett til å kreve at det blir etablert lademulighet under gitte betingelser:

• Du har rett til å parkere på eiendommen.
• Dersom du disponerer egen parkeringsplass har du i utgangspunktet en rett til å etablere et ladepunkt ved denne plassen.
• Du kan kreve at det etableres lademulighet på fellesarealet, dersom du har parkeringsrett som ikke er definert som en fast plass. En slik etablering av lademulighet, vil likevel ikke gi deg rett til fast parkeringsplass.
• Fordeling av kostnader avhenger av hvorvidt tiltakene gir felles nytte eller ikke. Kostnader knyttet til oppgradering av det elektriske anlegget anses som en felleskostnad, da dette er til nytte for alle i boligselskapet. Tiltak knyttet til etablering av ladeinfrastruktur i parkeringsanlegg er i hovedsak en felleskostnad, men dersom det er eiere som ikke har eller vil kunne ha nytte av tiltaket, kan denne kostnaden fordeles etter nyttebetraktninger. Den enkelte beboer vil kunne belastes kostnadene for ladeboks, dersom beboeren har eksklusiv bruksrett til den aktuelle plassen.

Styret kan nekte ved saklig grunn

Departementet mener at det er styret som skal behandle krav om å sette opp ladepunkt. Dette innebærer også en plikt til å forberede og legge til rette for etablering av elbilladere. Generalforsamlingen eller årsmøtet kan ikke motsette seg krav om å sette opp ladepunkt, men styret kan avslå et slikt krav dersom det foreligger saklig grunn for dette. Styret kan også sette krav til bruk av en viss type ladeboks, slik at det for boligselskapet kan bygges ut et smart ladeanlegg som kan lastbalansere og fordele strøm.

Hva anses som saklig grunn?

Til tross for at individualretten i utgangspunktet skal gi alle en lademulighet, vil det likevel kunne foreligge saklige grunner som gir styret rett til å nekte at det settes opp ladepunkter.

Følgende årsaker kan anses som saklig grunn:

• Dersom gjeldende sikkerhetsnormer ikke vil bli oppfylt ved etablering av ladepunktet. I henhold til DSBs vurderinger foreligger det imidlertid ingen spesiell brannfare knyttet til lading av elbil, så fremt det skjer i samsvar med direktoratets regelverk. Dette vil derfor normalt ikke utgjøre en saklig nektelsesgrunn.
• Kostnadene for etablering av ladepunkt. Det må gjennomføres en helhetsvurdering av de totale kostnadene knyttet til tiltaket, vurdert opp mot nytte og boligselskapets økonomi.
• Hvis det allerede finnes en tilfredsstillende felles ladeløsning, kan lademuligheten i boligselskapet bli ansett ivaretatt.
• Fysiske begrensninger. Dersom det ikke er fysisk mulig å sett opp ladepunkt eller man må gjøre om på annet areal for å etablere lademulighet. Andels- og seksjonseiere har som regel ikke krav på at hageareal blir brukt for å etablere ladepunkt.
• Andre forhold i boligselskapet som kan utgjøre legitime hensyn etter konkret saklighetsvurdering.

Hva betyr dette for deg som beboer?

Som beboer vil den nye loven legge til rette for at dersom du har rett til å parkere, så skal du også kunne få lagt til rette for lading på din egen parkeringsplass eller felles parkeringsområde. Retten til å etablere ladepunkt, styrker altså beboernes rettigheter dersom flertallet i boligselskapet er imot en slik etablering.

Kostnadene for tilrettelegging skal normalt følge eierseksjonsloven og borettslagsloven. Dette vil si at de fordeles etter sameiebrøken/fordelingsnøkkelen og normalt blir finansiert gjennom en økning i felleskostnadene. I noen tilfeller vil imidlertid deler av kostnaden kunne fordeles etter nytte. Departementet legger ellers til grunn at etablering av ladepunkt vil medføre en verdiøkning for boligen.

Ønsker du mer informasjon om lading i boligselskap? Les mer her eller ta kontakt med oss for en uforpliktende prat.